Redigere forskjellige typer visninger

En varmematrisevisning inneholder en todimensjonal avbildning av data der verdier er representert av en gradering av farger. En enkel varmematrise inneholder et umiddelbart synlig sammendrag av informasjon, noe som passer godt til analyse av store mengder data og til identifisering av utenforstående verdier.

En varmematrise viser data fra én måling. Fargelagte celler formes av grupperingen og kryssingen av kolonner og rader som er plassert på slippmålene Ledetekster, Områder, Rader, Kolonner og Fargelegg etter. Celler vises som persentilruter eller som en kontinuerlig farge. Du kan bevege markøren over en celle hvis du vil vise verdien til cellen, eller alltid vise verdier i celler.

Som standard velges den første målingen i analysen i fanen Kriterier som målingen Fargelegg etter, og den representerer verdien til målingen. Stilelementet har persentilbinding med kvartil som standard for verdien for antall ruter. Celler vises enhetlig, slik at hver celle har samme bredde og samme høyde. Celler trenger ikke å ha samme høyde og bredde. Et gjennomsiktig diagonalt mønster av striper angir nullverdier.

Du kan vise en forklaring under varmematrisen som inkluderer:

• Én måling (valgt i listen Fargelegg etter) og den tilsvarende etiketten.

• Antall angitte ruter (for eksempel kvartil), fargekodede og merkede, eller en graderingslinje som vises som et kontinuerlig fargefyll og er merket fra lav til høy.

Dette er et eksempel på en varmematrisevisning på en instrumentpanelside. Inntekten til hver selger vises etter region og produkt, og etter produkttype. Rutene med salgsinntekt vises etter år. Denne varmematrisen viser utenforstående produktinntekt for hver selger (i 2008 har Angela Richards for eksempel ingen salgsinntekt for Bluetooth-adaptere eller MP3-høyttalersystemer for noen region).

En flettverksvisning fungerer stort sett som en pivottabell. Hovedforskjellen mellom et flettverk og en pivottabell er måten datacellene vises på.

I cellene med rad- og kolonneetiketter for et flettverk kan du:

• Høyreklikke hvis du vil skjule eller flytte målingsetiketter.

• Høyreklikke når du vil sortere data.

• Dra når du vil flytte rader og kolonner.

I datacellene til et flettverk kan du bevege musepekeren, slik at du ser relatert kontekstuell informasjon. Numeriske dataceller i et flettverk fungerer på samme måte som numeriske dataceller i en pivottabell. Slik er virkemåten til en flettverksvisning forskjellig fra virkemåten til en pivottabell:

• Dataceller i diagrammer – det finnes ingen høyreklikkfunksjonalitet for datacellene i enkle flettverk, og det er heller ikke mulig å drille i dataceller i flettverksdiagrammer (venstreklikkfunksjonalitet).

• Dataceller i microdiagrammer – når du beveger pekeren over datacellene i miniatyrdiagrammer, får du se kontekstuelle opplysninger (for eksempel første, siste, minste og største verdier) som ellers ikke vises fordi de finnes i en pivottabellvisning.

En flettverksvisning kan være et enkelt flettverk eller et avansert flettverk.

Det enkle flettverket viser én type indre visualisering, for eksempel alle stolpediagrammer. Den indre visualiseringen bruker alltid en felles akse, slik at alle indre diagrammer vises på samme skala. En felles akse gjør det enklere å sammenligne alle diagrammerker på tvers av rader og kolonner.

Denne illustrasjonen viser en enkel flettverksvisning:

.gif

Det avanserte flettverket har plass til visning av flere visualiseringstyper i rutenettet. Et avansert flettverk som illustrerer salgstrender, viser kanskje et rutenett som inneholder tall i cellene i den ene kolonnen (for eksempel inntekt). En annen kolonne ved siden av tallkolonnen viser miniatyrlinjediagrammer i cellene. Ved siden av denne kolonnen vises kanskje et annet mikrodiagram, for eksempel en kolonne med miniatyrlinjediagrammer som visualiserer en annen måling, for eksempel enhetssummer.

Denne illustrasjonen viser en avansert flettverksvisning:

.gif

Hver måling som visualiseres, tilordnes en ulik indre diagramtype. Cellene i rutenettet skaleres uavhengig av hverandre.

Tenk på et avansert flettverk som en pivottabell med miniatyrdiagrammer i datacellene. Men for hver måling du legger til, kan du velge å knytte til en dimensjon og vise den som en mikrodiagramvisualisering. Dette gjør et avansert flettverk svært forskjellig fra et enkelt flettverk. I et enkelt flettverk vises alle målingene i den samme visualiseringen, sammen med tilleggsdimensjoner.

Vurder punktene nedenfor når du utformer flettverksvisninger.

For alle flettverksvisninger:

• For sammenligninger velger du det enkle flettverket.

• For trendanalyser velger du det avanserte flettverket.

• Sørg for at de indre diagrammene som utgjør et flettverk, kan leses og ikke er for tette. En flettverksvisning er ikke spesielt nyttig for visning av flere serier eller flere grupper. Hvis du ikke enkelt kan nå et datapunkt med musen (hvis du vil vise et verktøytips), er det indre diagrammet antakelig for tett til å kunne leses.

• For det enkle flettverket:

  • Det totale antallet celler som vises, er mindre enn i en pivottabell.

  • Du kan knytte én eller to av dimensjonene til visualiseringen. Du legger til færre dimensjoner på den ytre kanten enn i en pivottabell.

  • Prøv å bruke få dimensjoner på den ytre kanten. Hele diagramserien skal være synlig umiddelbart (for enkel sammenligning av like elementer), uten behov for å rulle. Hvis du må vise tilleggsdimensjonalitet, bør du vurdere å legge til dimensjonene i ledeteksten for diagram.

  • Når du fastsetter hvilke data som skal vises i kolonneoverskrifter og radoverskrifter, må du sørge for at kolonneoverskriftene viser én eller to dimensjoner (hver dimensjon med et lite antall medlemmer).

• For det avanserte flettverket:

  • Et vanlig bruksområde for et avansert flettverk er når du skal vise trenddiagrammer ved siden av numeriske verdier, i komprimert form. Et vanlig avansert flettverk inneholder derfor en kombinasjon av miniatyrdiagrammer ved siden av tallrepresentasjoner av den samme målingen.

  • Ideelt sett tar du ikke med noen dimensjoner i kolonneoverskriftene. Ta med målingen i kolonneoverskriftene.

  • Dimensjonaliteten som vanligvis er knyttet til et miniatyrdiagram, er tid. Siden et miniatyrdiagram ikke inneholder noen synlige etiketter, er det viktig at de visualiserte dataene er reelt sortert. Et miniatyrdiagram som visualiserer regioner, er for eksempel meningsløst fordi sorteringen av regionene (som kan være de spesifikke stolpene i et miniatyrstolpediagram) ikke er intuitive.

  • Akkurat som når du utformer pivottabeller, viser du vanligvis tid på den horisontale aksen, mens de andre dimensjonene vises på den vertikale aksen. Øyet skanner da fra venstre mot høyre og ser hvordan dimensjonaliteten endres over tid.

• Hierarkiske kolonner fungerer ikke godt med et enkelt flettverk. Når en hierarkisk kolonne vises på den ytre kanten, vises overordnede og underordnede (for eksempel År og Kvartal) som standard med en felles akseskala. Ettersom År og Kvartal har ulik størrelse, kan det imidlertid hende at markørene i de underordnede diagrammene er svært små og vanskelige å lese mot den overordnede skalaen. (Hierarkiske kolonner fungerer godt med et avansert flettverk, ettersom hver enkelt datacelle har sin egen skala.)

Du kan angi terskler for visning i målere og traktdiagrammer.

1. Åpne visningsredigeringsprogrammet ved å klikke på Rediger visning.
2. Velg Høye verdier er ønsket eller Lave verdier er ønsket i ruten Innstillinger.

   Hvis du for eksempel velger Høye verdier er ønsket, vises statusene i rekkefølge fra indikatoren for mest ønsket (for eksempel Utmerket) øverst til indikatoren for minst ønsket (for eksempel Advarsel) nederst. Med kolonner som Inntekt er høye verdier som regel ønsket. Med kolonner som Utgifter er lave verdier ønsket.

3. Angi dataverdiene som uthever et bestemt verdiområde, i listen Terskel.

   Verdiene må være mellom minimums- og maksimumsverdiene som er angitt for visningsgrensene. Området en terskel identifiserer, fylles med en farge som er forskjellig fra fargen på andre områder.

   Når du skal angi en dataverdi, kan du angi en statisk verdi direkte i et terskelfelt. Du kan også klikke på Valg for terskel og angi verdien basert på en målingskolonne, et variabeluttrykk eller resultatene av en SQL-spørring. Velg Dynamisk hvis du vil at terskelverdien skal kunne fastsettes i systemet.

4. Angi etikettene for områdene under Status.
   • Velg Terskelverdier hvis du vil bruke de gjeldende terskelverdiene som etikett for området.
   • Velg Angi etiketter hvis du vil bruke tekst du angir, som etikett for området, for eksempel Utmerket.

Du bruker kartvisninger til å vise data på kart i flere forskjellige formater og til å samhandle med dataene.

Når data visualiseres på et kart, kan relasjoner mellom dataverdier som kanskje ikke har vært opplagte før, vises på en mye mer intuitiv måte. En kartvisning kan for eksempel vise et kart over en by med postnumre fargekodet etter salgsresultater, mens en bildemarkør viser den gjennomsnittlige rabatten som er gitt per ordre.

Disse emnene beskriver hvordan formater og lag samhandler i kartvisninger.

Du kan redigere formatene som vises i lag for en kartvisning.

1. Åpne kartvisningen for redigering.
2. Åpne kartredigeringsprogrammet ved å klikke på Rediger visning.
3. Klikk på Ny(tt), velg en formattype, og velg deretter et lag, slik at du viser den riktige dialogboksen for definering av dette formatet.
4. Hvis det ikke er angitt noen lag i kartformatområdet, klikker du på Nytt kartformat. Kartet ber deg importere de geokodede kolonnene for visning av et format for et bestemt geolag hvis kolonnene ikke er en del av analysen.
5. Beveg markøren over et lagnavn i listen, slik at du viser valg for endring av laget.
6. Beveg markøren over et formatnavn under et lagnavn i listen, slik at du viser valg for endring av rekkefølge, redigering og sletting av formater.
7. Klikk i boksen ved siden av et formatnavn hvis du vil gjøre formatet synlig eller usynlig på kartet.
8. Klikk på Ferdig.

Du kan formatere en kartvisning, inkludert med farger, stolpediagrammer, sektordiagrammer, bobler med variable størrelser, bilder, linjer eller fargelagte figurer som hjelper deg med å bruke binding og andre formateringsvalg.

• Klikk på koblingen Opprett et nytt kartformat, hvis det ikke er angitt noen lag i listen Kartformater.
• Klikk på knappen Legg til nye kartformater, enten på tittellinjen Kartformater eller ved siden av et lagnavn.

Dette emnet beskriver ulike teknikker i kartvisninger som kan brukes til å flytte rundt, endre terskler samt vise og skjule formater.

Du kan angi den opprinnelige visningsporten (det opprinnelige midtpunktet for kartet og zoomnivået) første gang en kartvisning lastes eller oppdateres i en nettleser.

1. Åpne kartvisningen:
   1. Åpne analysen for redigering.
   2. Klikk på fanen Resultater i redigeringsprogrammet for analyse.
   3. Klikk på Vis egenskaper.
2. I området Opprinnelig kartvisning i fanen Samhandling velger du den passende verdien:

   Felt	Beskrivelse
   Dynamisk	Angir at kartet zoomes eller panoreres til de faktiske dataene på kartet. Dette valget fokuserer på innholdet som brukeren har lagt til i kartvisningen. Dette valget er å foretrekke for den opprinnelige visningen av kartvisningen, og for oppdatering av kartvisningen, siden det prøver å vise alt BI-innhold. Denne innstillingen påvirker ikke utskrift av kart fordi koordinatene og zoomnivået styrer all WYSIWYG-samhandling. Kartet zoomes til det største zoomnivået som fremdeles tillater at innholdet passer på kartet. Dette zoomnivået kan overskride de minste og største zoomnivåene som er angitt for dette laget i dialogboksen Rediger bakgrunnskart. Hvis de minste og største zoomnivåene overskrides, skjules formatet.
   Sist lagret	Angir at kartet vises i det sist lagrede midtpunktet og zoomnivået til kartet. Dette valget fokuserer på den siste kartvisningen som er vist. Visningen er basert på midtpunktkoordinatene X (lengdegrad) og Y (breddegrad), og på zoomnivået. Siden du kan velge dette alternativet for den opprinnelige visningsporten, er det å foretrekke, og det brukes alltid til utskrift av kart og andre WYSIWYG-samhandlinger.

3. Klikk på OK.

En kolonneutvelgervisning er et sett med rullegardinlister som inneholder forhåndsvalgte kolonner. Brukere kan dynamisk velge kolonner og endre dataene som vises i visningene for analysen.

Én rullegardinliste kan knyttes til hver kolonne i analysen, og flere kolonner kan knyttes til hver rullegardinliste. Oppdateringer som du utfører i kolonneutvelgervisningen, påvirker alle datavisningene i analysen.

Du legger til kolonner i rullegardinlister fra emneområderuten. Når du legger til kolonner på denne måten, legges de ikke til i fanen Kriterier for analysen. Når du viser fanen Kriterier, ser du i stedet at kolonnen nå refereres til som en kolonnegruppe, også med standardkolonnen for listen angitt. Standardkolonnen er den som du opprettet rullegardinlisten på.

Med en visning i visningsutvelgeren kan brukere velge en spesifikk visning av resultatene blant de lagrede visningene for en analyse. Når visningsutvelgeren er plassert på et instrumentpanel, vises den som en liste der brukerne kan velge hvilken visning de vil se under utvelgeren.

Generelt sett inkluderer du visninger i visningsutvelgeren som ikke vises i visningen Sammensatt oppsett. Du kan for eksempel opprette en tabell-, diagram-, måler- og visningsutvelgervisning for en analyse, men bare ta med tabell- og visningsutvelgervisningen i visningen Sammensatt oppsett. Når analysen vises på en instrumentpanelside, kan brukerne velge diagram- eller målervisningen fra visningsutvelgervisningen.

En filtervisning viser filtrene som er i kraft for en analyse.

I likhet med utvalgstrinn kan du bruke filtre til å begrense en analyse og bare vise resultater som svarer på et bestemt spørsmål. Filtre brukes før spørringen aggregeres. Se Opprette filtre for kolonner.

En utvalgstrinnvisning viser utvalgstrinnene som er i kraft for analysen. I likhet med filtre kan du bruke utvalgstrinn til å få resultater som svarer på et bestemt spørsmål. Utvalgstrinn brukes etter at spørringen er aggregert.

Du kan ikke endre utvalgstrinn fra dette redigeringsprogrammet for visning. Hvis du vil endre utvalgstrinnene, avslutter du redigeringsprogrammet for utvalgstrinn og bruker ruten Utvalgstrinn. Se Begrense datautvalg.

En visning av statisk tekst legger til statisk tekst som skal vises med analyseresultatene.

Du kan inkludere variabler i en visning av statisk tekst, som vist i følgende eksempel. Se Avanserte teknikker: Referere til lagrede verdier i variabler.

[u] Statisk tekstvisning [/u][br/]
Region: @{variables.minFavorittregion} – År: @{variables.mittFavorittår}[br/] Systemtid: @{system.currentTime}[dddd,MMMM dd,yyyy][br/]
Produktversjon: @{system.productVersion}[br/]
[br/]

En tittelvisning viser en tittel, en undertittel, en logo og tidsstempler i resultatene.

Hvis du ikke angir en tittel, brukes navnet på den lagrede analysen som tittel. For analyser som ikke er lagret, er tekstboksen Tittel tom. Du kan referere til variabler i tekstfeltene i redigeringsprogrammet for tittel.